PreHøstTur – Første kjøredag

Fredag 14.08.2015:

Dagens Rute

Dagen gryr, og for en dag det skulle bli. Busa Trond var oppe før fuglene fiser, og fikk knipset dagens første bilder. Her er syklene utenfor hytten på Otta:

Utrolig nok var jeg ikke lenge etter. Da var det bare å starte dagen med en iskaffi og litt frisk luft. Litt etter litt våkner resten av gjengen opp.
Vi pakker på syklene, og en etter en drar ned til Statoil i Otta. Jeg svinger bortom resepsjonen og gjør opp for hytten, så jeg er sistemann avgårde. På bensinstasjonen fyller alle opp tanken slik at vi starter med full tank. Jeg hadde fylt dagen før, så jeg tar meg en iskaffi til. Viktig å starte dagen med noe næringsrikt og oppfriskende. :knegg

BMWilly takker for laget, og legger avgårde. Han hadde noe jobbgreier han skulle rekke. Veldig trivelig at du tok turen til Otta for å hilse på gjengen. Neste år får du sørge for å få med deg hele turen, og ikke bare oppladingen. :vs

Ca klokken 10 ruller vi avgårde som planlagt. Jeg leder an følget, men hvilke hastighet skal jeg legge meg i? Jeg har jo kjørt en del sammen med noen av deltakerne, mens andre er det første gang jeg treffer. Jeg legger meg i noe som er litt lavere enn det vi vanligvis ligger i på PreHøstTurene, men fremdeles ikke som en sinke. Dette er noe som må justeres fortløpende etterhvert som jeg blir kjent med følget.

Det blir en del forbikjøringer, og til tider litt strekk i feltet, men føler egentlig at vi klarte å holde oss ganske samlet. Når man kjører i større grupper blir det ofte litt strekk i feltet når det blir litt forbikjøringer. Selv om de i front ikke kjører noe spesielt hardt, kan det bli litt heftig kjøring på de bakerste i feltet som skal prøve å ta igjen de i front. Dette er grunnen til at vi ikke kjører noen strikte regler i forhold til kjøringen på PreHøstTurene. Her kjører vi slik vi vil, med forholdsvis hyppige pauser for å samle feltet igjen.

Oppover Strynefjeller kommer det en fugl i en helvetes fart, eller var det jeg som kom i en helvetes fart? :scratch Jeg har ihvertfall ingen mulighet til å reagere noe som helst før blodspruten treffer visiret mitt. For ikke å snakke om fjærene som flyr.

Når vi ankommer Grotli blir det dagens første stopp. I det jeg svinger inn ser Ojda noe som faller av sykkelen min. Jeg la ikke merke til det selv, men han stoppet og tok et bilde:

Den hadde antagelig hengt fast mellom skjermen og kåpen på sykkelen. Det er en liten spalte der. Dette gjorde jo også at blodet på vindskjermen var på innsiden av skjermen, så da måtte skjermen demonteres for en vask.

Det gikk med en halv pakke med våtservietter for å få vekk alt. Våtservietter er helt genialt å ha med på tur.

Vi brummer videre mot Dalsnibba. Dalsnibba har vi droppet noen år på PreHøstTuren, men med sånt vær som dette er det et must å ta den med på ruten. Det koster jo litt å komme opp der, men nå har de ihvertfall asfaltert hele veien opp, så da er det kjekke hårnåler å kjøre både opp og ned. Og på toppen av dette er det en fantastisk utsikt. Husker ikke hvor høyt det er, men ca 1500 moh.

Ashland og Ambro nyter utsikten:

Ojda i kjent stil:

På vei ned fra Dalsnibba er det Ojda som leder an. Han filmet litt nedover:

Jeg tar over føringen når vi er kommet ned fra Dalsnibba. Veien nedover mot Geiranger er jo helt fantastisk. Så Elolz klaget litt på humper, men det merker ikke jeg noe til. :knegg

Det går i passelig fart nedover, men er noen biler som gjør at flyten ikke blir helt på topp. Ikke like gale som da jeg kjørte der med Lord’en, men det hadde ikke gjort noe om det var 3-4 biler mindre der.

Vi stopper på utsiktspunktet på vei ned.

Det ble bare en kort stopp. Var ganske stor temperaturfoskjell i forhold til toppen av Dalsnibba, så vi ville ned til Geiranger å ha oss en is. Vi stoppet på kaien i Geiranger, og fikk lettet på antrekket i en fei. Det var temmelig hett når vi ikke rullet.

Busa Trond, som kjører Triumph med Kawasaki-genser, men drømmer om KTM. :knegg Det smakte med soft-is:

Det ble en lang pause i Geiranger. En god del lengre enn normalt. Vi ventet på at Gielas skulle møte oss der. Han fikk ikke noe særlig pause når han endelig kom, men sånn er det når man kommer seint på tur. :terge

Jeg la meg bakerst i feltet, da jeg hadde planer om å filme hver enkelt mens jeg avanserte fremover i feltet. Men jeg rakk jo ikke å passere alle før vi skulle begynne på Ørnesvingene. Det kom litt for mange biler imot.

Vi hadde allerede avtalt at det bare ble en superkort stopp ved utkikkspunktet i Ørnesvingen. Vi måtte ta igjen litt tapt tid.

BusaTrond tok føringen videre, og det ble litt frisk kjøring mot Eidsdal fergekai. Vi traff selvfølgelig på en tysker som plutselig fant ut at han skulle bremse, og det akkurat når det kom motorsykler imot, så jeg var ute og hilste med venstrehånden. Da var det greit å vite at det ikke er noe problem å bremse hardt med bare en hånd på styret. :-)å

Busa Trond og Ojda hadde da fått et godt forsprang, så da var det bare å gladgasse litt med KTM’en. Blåste forbi Ashland, Olden og en til som jeg ikke husker hvem var i en smell. Tror de hørte meg komme, for den brummer godt når jeg drar på. :knegg

Gikk ikke lange tiden, så hadde jeg tatt igjen tet-duoen. Da vi kom ned til Eidsdal var det bare å rulle rett inn på fergen. Nesten som jeg skulle tro det var planlagt. :thumleft

I Valldal var det tid for påfyll på tanken. Vel, ikke jeg da, men resten av gjengen måtte toppe opp litt. Jeg trenger ikke tenke så mye på sånt. Fyller om kvelden, så slipper jeg å tenke mer på det før neste kveld igjen. :knegg

Der traff vi også Spiritofwinter. Da var vi plutselig 3 KTM-er i følget. En 1190 Adventure R, en 1290 Super Adventure, og en 1290 Super Duke. Det merket med flest representanter. :thumleft

Herfra la jeg med i tet igjen. Jeg visste jo at veiene mot Trollstigen er jævlig artige, så her er det bare å komme seg frem i feltet. Før vi visste ordet av det var vi på Trollstigen.

Jeg hadde jo nettopp vært der med LordShaft, så jeg gadd ikke gå ned til utsiktrpunktene. Men heldigvis var det andre som gjorde det, så vi fikk dokumentert svingene nedover:

Alle bortsett fra Gielas ble med ned og opp Trollstigen. Jeg filmet også litt, så her er en liten snutt på vei opp igjen:

Nede i Valldal ble det stopp for å handle nødvendig proviant til kvelden. Da oppdaget vi plutselig at vi manglet Gielas. Han hadde ikke fått med seg at vi stoppet, så han hadde fortsatt uten oss. Busa Trond fikk ringt han, og ga beskjed om at han kunne møte oss på fergen som går til Stranda. Imens sjekket Spiritofwinter fergeruten, og vi fant ut at vi plutselig hadde dårlig tid. Stakkars E-strom hadde akkurat kjøpt seg en is. Jeg tror aldri jeg har sett noen spise is så fort før. Her var det bare å kjøre på.

Når vi ankommer fergekaien kan jeg sverge på at vi kom akkurat når fergen egentlig skulle gå, men her var det ingen ferge å se. Vi bestemte oss for heller å ta den opprinnelige ruten, med ferge fra Solevågen. Vi kjørte raskeste vei, men det var mye trafikk begge veier, så jeg gadd ikke å drive med forbikjøring. Det ville bare blitt skikkelig strekk i feltet, og vanskelig for de som ikke kunne veien å vite hvor de skulle.

Fra Festøya til Vartdal fikk Busa Trond prøve sykkelen min. Vi stoppet hos MC-deler.no, hvor vi ble tatt imot av Hans Andrè, daglig leder på MC-deler. Der møtte vi også CBRarild og GwHonda (regner med det er du som har registrert deg, Jonny).

De hadde stelt i stand tapas til oss. Vi kom til dekket bord:

Mens vi spiste fortalte Hans Andre litt om MC-deler, som er en familiebedrift. De er 3 brødre som har tatt over driften etter faren. Hovedfokuset til MC-deler har hele tiden vært deler til mopeder, men i år har de også blitt forhandler av KTM, SeaDoo, og CanAm. Det var her både jeg og Spiritofwinter kjøpte syklene våres.

En ting som de er veldig stolt av på MC-deler er lageret. De har et enormt delelager. Det er ikke som i vanlige MC-butikker, hvor de bare har et lite utvalg med de mest vanlige delene. Her snakker vi mange tusen deler.

En liten kuriositet han kom med var en type 2-taktsolje de har. De har faktisk en olje som lukter jordbær. Den var visst veldig populær blant småjentene som ikke ville komme på skolen og lukte 2-takt. :knegg

Slenger ut noen bilder fra butikken også:

Etter en god omvisning av hele butikken og lageret var det tid for litt prøvekjøring for de som ville.

De stilte KTM 1290 Super Duke til disposisjon for oss. Jeg hadde bestemt meg for å ikke prøvekjøre, men Busa Trond var ikke vond å be. Og når han kom tilbake med et glis om munnen klarte jeg ikke å holde meg. Dette beistet av en sykkel måtte bare prøves. Og jeg har bare en ting å si: FYYYYYY FAAEEEN for en maskin. Her snakker vi skikkelig leketøy.

Ojda tok seg også en tur på Super Duke’en, før han spurte pent om å få ta seg en tur på Super Adventure’en også.

Jeg tror ikke det var flere som prøvekjørte, men praten gikk løst og ledig, og plutselig fant vi ut at det var på tide å komme seg på hytten. Klokken var blitt 22:15, og vi hadde en lang dag foran oss dagen etter.

Jeg fortsatte å lede an, og muligens gikk det litt friskt innover mot Ørsta. Vi stoppet på Shell i Ørsta så vi fikk toppet opp tanken, og da manglet vi Gielas. Heldigvis hadde GwHonda tatt seg av han, og geleidet han bort til Brudevoll gård hvor vi skulle overnatte.

Shell i Ørsta er et spesielt skue. Det var jo nesten som å være på diskotek, med rånebil som spilte dunk-dunk musikk på full guffe, fulle ungdommer og en gjeng på mopeder som tøffet seg. Her var det bare å skygge banen, for dette er vi for gammal til.

Vi trakk oss tilbake til hyttene, og jeg tror jeg kan si at vi var temmelig fornøyd med dagen.

Kommentarer

Kommentarer